Kinomaskinisten Daniel

Han kjøpte en bil, tok med seg kjæresten og kjørte fra Slovakia til Norge. Siden han var tolv år har Daniel Kapusta drømt om å jobbe som kinomaskinist.

På Cinemateket står “Being John Malkovich” for tur på lerretet, og Daniel gjør filmen klar for visning. Han står på et lite rom bak kinosalen med store tunge maskiner, og det er lett å lure på hvorfor han begynte å arbeide med akkurat dette.

- Jeg elsker kunsten, og heldigvis fant jeg denne jobben! Min far jobbet som kinomaskinist, og min tante var en av lederne for en kino i Slovakia. På den måten har jeg omtrent vokst opp på kinoen, og slik startet interessen min for film.

Vi er i maskinrommet bak Cinemateket USF. De lange filmstripene reverseres i maskinen foran oss, og både tempoet og lyden er høy. Daniel beskriver jobben som et one-man show. Han må selge billetter, rydde kinosalen og klargjøre gamle analoge filmer.

- Det er ikke mange som arbeider slik jeg gjør lenger. Det er trist at nesten alt har blitt digitalt. Cinemateket i Bergen skiller seg veldig ut ved at det holder til på en gammel fabrikk, og jeg liker at man kan velge mellom store konserter og filmer fra før du selv ble født. Det er et møtepunkt som gir muligheter.